Kardinaltegn ved inflammasjon

Av 2. november 2017Blogg

Jobben som lege går ofte ut på å vurdere om det foreligger inflammasjon. Har den febrile kvinnen erysipelas? Er tåsmertene forårsaket av urinsyregikt? Har såret fra hundebittet blitt infisert?

Hva er det man egentlig ser etter når man skal vurdere om det foreligger inflammasjon. Jo, man ser etter følgende kardinaltegn:

  • Rødme (rubor)
  • Varme (calor)
  • Hevelse (tumor)
  • Smerte (dolor)

Disse kardinaltegnene er uttrykk for inflammasjon, det vil si at de er uttrykk for aktivering av immunforsvaret. I dette blogginnlegget skal vi forsøke å besvare følgende spørsmål:

  • Hvordan oppstår rubor, calor, dolor og tumor?
  • Hvorfor oppstår rubor, calor, dolor og tumor?

Hovedaktøren i produksjon av disse kardinaltegnene er histamin. Histamin er et vasoaktivt stoff som slippes ut fra aktiverte mastceller, og fører til følgende konsekvenser:

  • Vasodilatasjon av prekapillære arterioler
  • Økt permeabilitet i postkapillære venuler

Vasodilatasjon av prekapillære arterioler fører til økt blodstrøm til det affiserte vevet. Dette resulterer i rødme (rubor) og varme (calor) – fordi blod er rødt og varmt. Økt permeabilitet i postkapillære venuler tillater serumproteiner og immunceller å entre det inflammerte vevet. Etter hvert vil akkumulering av væske, proteiner og celler i vevet føre til hevelse (tumor).

Det er enkelt å forstå hvorfor dette er en gunstig respons. Dersom det foreligger en infeksjon i et (vev for eksempel i huden på armen) vil vi sørge for å få et tilstrekkelig antall immunceller til det infiserte vevet for å forsøke å bekjempe patogenet. Blodet er fullt av immunceller (som nøytrofile granulocytter) og proteiner (som komplementsystemet) som vi ønsker å rekruttere til kampen. Det gjelder bare å få disse cellene og proteinene til kampsonen. Vasodilatasjon fører til økt blodtilførsel i det affiserte vevet, mens økt permeabilitet gjør det enklere for celler og proteiner å forlate blodbanen og entre vevet.

Smertene (dolor) som oppstår er et resultat av flere ting. Histamin, sammen med andre proteiner som bradykinin og substans P, stimulerer lokale perifere nerveendinger, noe som fører til smerte.

Mastceller og histamin blir av mange først og fremst assosiert med allergiske og anafylaktiske reaksjoner. Det er riktig at mastcellene og histamin kan mediere slike ugunstige (og i noen tilfeller livstruende) situasjoner, men det er viktig å innse at mastcellene også er sentrale aktører i en funksjonell immunrespons.